Palmelørdag var noe helt annet
Det er tirsdag etter påske, og regnet hamrer mot vinduet som om det har noe personlig mot meg. Gradestokken viser knapt 5 grader, og den rå lufta siver inn gjennom sprekker jeg ikke visste jeg hadde i leiligheten. Jeg sitter på sofaen, inntullet i et tykt pledd, med en kopp te som allerede har blitt kald. Jeg er er blitt forkjølet og har g/hjemmekontor. Føttene mine hviler på en skinnpuff, fortsatt i de samme svarte høyhælte skoene jeg hadde på meg palmelørdag. Jeg klarer ikke å ta dem av – de minner meg om ham, om den kvelden.
Palmelørdag var noe helt annet. Været var mildere da, nesten som en liten flørt med våren, og jeg hadde fått en melding fra Elias på formiddagen. Vi hadde møttes et par uker tidligere på en bar – han var yngre, kanskje 35, med et smil som kunne smelte is og en rolig selvsikkerhet som gjorde meg nysgjerrig. Han skrev: “Har kvelden fri. Kom over kl 19?” Jeg svarte ja uten å nøle, kjente allerede hvordan pulsen steg.
Jeg brukte ettermiddagen på å gjøre meg klar. En lang, varm dusj, glattbarbert overalt, ingen parfyme – jeg ville at han skulle kjenne meg, ikke noe påtatt. Jeg valgte en enkel svart kjole, tettsittende, men ikke for mye, og de høyhælte skoene som nå ligger på puffen. De er i svart semsket skinn, med en tykk hæl som gir meg akkurat nok høyde til å føle meg selvsikker. Jeg dro til ham med en blanding av nerver og forventning.
Elias bodde i en liten leilighet i sentrum, enkel, men smakfull, med store vinduer og et varmt lys fra en stålampe i hjørnet. Han tok imot meg med et glass vin og et smil som sa alt. Vi snakket litt, men ikke lenge – det var en slags stilltiende enighet om hvorfor jeg var der. Han kysset meg først, mykt, men bestemt, og jeg kjente hvordan kroppen min responderte umiddelbart. Vi flyttet oss til sofaen, og han dro meg inntil seg, hendene hans varme mot huden min.
Så løftet han meg opp, bar meg til senga som om jeg ikke veide noe. Kjolen min ble liggende på gulvet, og jeg satt igjen i bare skoene – han ba meg beholde dem på. Det var noe med måten han så på meg da, en blanding av beundring og begjær, som gjorde meg svak. Han startet sakte, nesten ertende, med å kysse meg fra halsen og nedover. Leppene hans var myke, men bestemte, og han tok seg tid, som om han ville lære hver centimeter av meg. Han kysset seg ned over brystene mine, stoppet for å suge lett på brystvortene mine til de var harde og følsomme, og jeg kunne ikke holde tilbake et lite stønn. Han smilte mot huden min, nesten selvsikkert, som om han visste akkurat hva han gjorde med meg.
Han fortsatte nedover, over magen min, og jeg kjente hvordan kroppen min spente seg i forventning. Da han kom til hoftene mine, lot han tunga gli langs innsiden av lårene mine, så nært, men uten å røre der jeg ville ha ham mest. Det var nesten uutholdelig, den langsomme oppbyggingen, og jeg kunne kjenne hvordan jeg allerede var våt, hvordan kroppen min skrek etter mer. Til slutt, etter det som føltes som en evighet, lot han tunga gli over leppene mine, mykt først, som om han smakte på meg. Jeg gispet høyt, og han lo lavt, en lyd som sendte vibrasjoner gjennom meg. Så gikk han dypere, tunga hans utforsket meg med en presisjon som var helt vanvittig – han fant tappen min med en gang, lekte med den i små, harde sirkler, og jeg kjente hvordan det bygde seg opp i meg, raskere enn jeg trodde var mulig.
Men han stoppet ikke der. Han lot to fingre gli inn i meg, sakte, men bestemt, og begynte å bevege dem i takt med tunga. Det var som om han kjente kroppen min bedre enn jeg gjorde selv – han traff akkurat der det føltes best, en slags dyp, rytmisk bevegelse som gjorde at jeg mistet all kontroll. Jeg grep tak i lakenet, knokene mine ble hvite, og jeg kunne ikke holde tilbake lydene som kom fra meg, høye stønn som blandet seg med pusten hans. Han økte tempoet, bare litt, akkurat nok til å dytte meg over kanten, og da jeg kom, var det som om hele kroppen min eksploderte. Det var en intens, bølgende følelse som startet dypt inne i meg og spredte seg ut til fingerspissene, og jeg skalv under ham mens han fortsatte, sakte nå, for å la meg ri ut bølgene.
Men han var ikke ferdig. Han klatret opp over meg, kysset meg dypt, og jeg kunne smake meg selv på leppene hans, noe som bare gjorde meg enda mer tent. Jeg kjente hvordan han presset seg mot meg, hard og klar, og jeg pakket beina mine rundt ham, fortsatt med skoene på, hælene som gravde litt inn i ryggen hans. Han stønnet lavt da han gled inn i meg, sakte først, lot meg kjenne hver centimeter av ham. Det var en perfekt blanding av mykhet og styrke – han beveget seg med en rolig kraft, men det var noe rått i det, noe som viste hvor mye han ville ha meg. Jeg møtte bevegelsene hans, hoftene mine løftet seg mot ham, og vi fant en rytme sammen, som om vi hadde gjort dette hundre ganger før.
Det som gjorde det så utrolig bra, var hvordan han vekslet mellom å ta kontroll og å la meg føle at jeg hadde noe å si. Han kunne dytte meg ned, holde hendene mine over hodet mitt mens han støtte hardere, dypere, til jeg nesten ikke klarte å puste av nytelse. Men så, i neste øyeblikk, lot han meg ta over, rulle ham på ryggen og ri ham mens han så opp på meg med det samme sultne blikket. Jeg husker hvordan han grep hoftene mine, guidet meg, men lot meg sette tempoet, og hvordan han stønnet navnet mitt da han kom, en lyd som var så ekte, så sårbar, at det nesten gjorde meg rørt.
Vi lå sammen i flere timer, vekselvis intense og rolige, til vi begge var utslitte. Noen ganger stoppet vi bare for å puste, for å ligge tett inntil hverandre, svette og varme, mens vi strøk hverandre over huden. Jeg husker hvordan han strøk meg over håret etterpå, hvordan vi lå der i stillhet, med beina våre flettet sammen. Føttene mine, fortsatt i skoene, hvilte mot hans, og han lo litt, sa han likte hvordan de så ut på meg. Da jeg dro hjem sent på kvelden, kjente jeg meg levende på en måte jeg ikke hadde gjort på lenge.
Nå, mens regnet pisker mot ruta og kulda biter i fingrene mine, kan jeg ikke la være å tenke på ham. Skoene på føttene mine er som et ekko av den kvelden, av varmen hans, av hvordan han fikk meg til å glemme alt annet. Jeg lurer på om jeg skal sende ham en melding, men bestemmer meg for å vente. Noen minner er best akkurat som de er.
Ansvarsfraskrivelse: For anonymisering kan det hende at personsnavn og stedsnavn er litt justert, eller kanskje de ikke er det.
Palmelørdag var noe helt annet. Været var mildere da, nesten som en liten flørt med våren, og jeg hadde fått en melding fra Elias på formiddagen. Vi hadde møttes et par uker tidligere på en bar – han var yngre, kanskje 35, med et smil som kunne smelte is og en rolig selvsikkerhet som gjorde meg nysgjerrig. Han skrev: “Har kvelden fri. Kom over kl 19?” Jeg svarte ja uten å nøle, kjente allerede hvordan pulsen steg.
Jeg brukte ettermiddagen på å gjøre meg klar. En lang, varm dusj, glattbarbert overalt, ingen parfyme – jeg ville at han skulle kjenne meg, ikke noe påtatt. Jeg valgte en enkel svart kjole, tettsittende, men ikke for mye, og de høyhælte skoene som nå ligger på puffen. De er i svart semsket skinn, med en tykk hæl som gir meg akkurat nok høyde til å føle meg selvsikker. Jeg dro til ham med en blanding av nerver og forventning.
Elias bodde i en liten leilighet i sentrum, enkel, men smakfull, med store vinduer og et varmt lys fra en stålampe i hjørnet. Han tok imot meg med et glass vin og et smil som sa alt. Vi snakket litt, men ikke lenge – det var en slags stilltiende enighet om hvorfor jeg var der. Han kysset meg først, mykt, men bestemt, og jeg kjente hvordan kroppen min responderte umiddelbart. Vi flyttet oss til sofaen, og han dro meg inntil seg, hendene hans varme mot huden min.
Så løftet han meg opp, bar meg til senga som om jeg ikke veide noe. Kjolen min ble liggende på gulvet, og jeg satt igjen i bare skoene – han ba meg beholde dem på. Det var noe med måten han så på meg da, en blanding av beundring og begjær, som gjorde meg svak. Han startet sakte, nesten ertende, med å kysse meg fra halsen og nedover. Leppene hans var myke, men bestemte, og han tok seg tid, som om han ville lære hver centimeter av meg. Han kysset seg ned over brystene mine, stoppet for å suge lett på brystvortene mine til de var harde og følsomme, og jeg kunne ikke holde tilbake et lite stønn. Han smilte mot huden min, nesten selvsikkert, som om han visste akkurat hva han gjorde med meg.
Han fortsatte nedover, over magen min, og jeg kjente hvordan kroppen min spente seg i forventning. Da han kom til hoftene mine, lot han tunga gli langs innsiden av lårene mine, så nært, men uten å røre der jeg ville ha ham mest. Det var nesten uutholdelig, den langsomme oppbyggingen, og jeg kunne kjenne hvordan jeg allerede var våt, hvordan kroppen min skrek etter mer. Til slutt, etter det som føltes som en evighet, lot han tunga gli over leppene mine, mykt først, som om han smakte på meg. Jeg gispet høyt, og han lo lavt, en lyd som sendte vibrasjoner gjennom meg. Så gikk han dypere, tunga hans utforsket meg med en presisjon som var helt vanvittig – han fant tappen min med en gang, lekte med den i små, harde sirkler, og jeg kjente hvordan det bygde seg opp i meg, raskere enn jeg trodde var mulig.
Men han stoppet ikke der. Han lot to fingre gli inn i meg, sakte, men bestemt, og begynte å bevege dem i takt med tunga. Det var som om han kjente kroppen min bedre enn jeg gjorde selv – han traff akkurat der det føltes best, en slags dyp, rytmisk bevegelse som gjorde at jeg mistet all kontroll. Jeg grep tak i lakenet, knokene mine ble hvite, og jeg kunne ikke holde tilbake lydene som kom fra meg, høye stønn som blandet seg med pusten hans. Han økte tempoet, bare litt, akkurat nok til å dytte meg over kanten, og da jeg kom, var det som om hele kroppen min eksploderte. Det var en intens, bølgende følelse som startet dypt inne i meg og spredte seg ut til fingerspissene, og jeg skalv under ham mens han fortsatte, sakte nå, for å la meg ri ut bølgene.
Men han var ikke ferdig. Han klatret opp over meg, kysset meg dypt, og jeg kunne smake meg selv på leppene hans, noe som bare gjorde meg enda mer tent. Jeg kjente hvordan han presset seg mot meg, hard og klar, og jeg pakket beina mine rundt ham, fortsatt med skoene på, hælene som gravde litt inn i ryggen hans. Han stønnet lavt da han gled inn i meg, sakte først, lot meg kjenne hver centimeter av ham. Det var en perfekt blanding av mykhet og styrke – han beveget seg med en rolig kraft, men det var noe rått i det, noe som viste hvor mye han ville ha meg. Jeg møtte bevegelsene hans, hoftene mine løftet seg mot ham, og vi fant en rytme sammen, som om vi hadde gjort dette hundre ganger før.
Det som gjorde det så utrolig bra, var hvordan han vekslet mellom å ta kontroll og å la meg føle at jeg hadde noe å si. Han kunne dytte meg ned, holde hendene mine over hodet mitt mens han støtte hardere, dypere, til jeg nesten ikke klarte å puste av nytelse. Men så, i neste øyeblikk, lot han meg ta over, rulle ham på ryggen og ri ham mens han så opp på meg med det samme sultne blikket. Jeg husker hvordan han grep hoftene mine, guidet meg, men lot meg sette tempoet, og hvordan han stønnet navnet mitt da han kom, en lyd som var så ekte, så sårbar, at det nesten gjorde meg rørt.
Vi lå sammen i flere timer, vekselvis intense og rolige, til vi begge var utslitte. Noen ganger stoppet vi bare for å puste, for å ligge tett inntil hverandre, svette og varme, mens vi strøk hverandre over huden. Jeg husker hvordan han strøk meg over håret etterpå, hvordan vi lå der i stillhet, med beina våre flettet sammen. Føttene mine, fortsatt i skoene, hvilte mot hans, og han lo litt, sa han likte hvordan de så ut på meg. Da jeg dro hjem sent på kvelden, kjente jeg meg levende på en måte jeg ikke hadde gjort på lenge.
Nå, mens regnet pisker mot ruta og kulda biter i fingrene mine, kan jeg ikke la være å tenke på ham. Skoene på føttene mine er som et ekko av den kvelden, av varmen hans, av hvordan han fikk meg til å glemme alt annet. Jeg lurer på om jeg skal sende ham en melding, men bestemmer meg for å vente. Noen minner er best akkurat som de er.
Ansvarsfraskrivelse: For anonymisering kan det hende at personsnavn og stedsnavn er litt justert, eller kanskje de ikke er det.
3 months ago
